I Norge er de fysiske forutsetningene for hjemmelading til stede for de fleste. Alle som har egen bolig med biloppstillingsplass, carport eller garasje vil ha mulighet til å lade hjemme. Av de bortimot 1,6 millioner boligene som finnes i landet, er nesten 1,2 millioner eneboliger. For de resterende 25%; rekkehus, korsdelte boliger, leilighetsbygg og blokker i sameier og borettslag, vil forskjellige lokale forutsetninger påvirke mulighetene. Det gjelder også kvartalsbebyggelse i byer og tettsteder.
Hjemmelading kan foregå om natten når strømprisene normalt er lavere enn på dagtid og når bilen likevel ikke er i bruk. Det blir rimeligere å la elbilladingen betales via den private strømregningen, fremfor å lade på offentlige ladestasjoner. Operatørene på disse stasjonene tar gjerne høye tillegg i prisen for å dekke sine kostnader.
Det medfølger en nødlader til bilen slik at man kan lade elbilbatteriet fra en vanlig stikkontakt. Denne løsningen er ment til tilfeldig "topplading" over kort tid når andre muligheter ikke er tilstede. Ladingen går langsomt siden maksimal tillatt effekt er 2,3 kW og fullading av et stort batteri, kan ta opptil 2 døgn. For å kunne bruke nødladeren må ladeanlegget tilfredsstille en standard kalt NEK400:2014. Dette innebærer at kontakten må ligge på en egen kurs med 10A sikring, kursen må ha jordfeilbryter type B og overspenningsvern.
En ladeboks er en fastmontert boks som installeres hjemme. Den gir mulighet for høyere ladefart til gunstige priser, er solid og sikker, og eliminerer feil bruk. Hvilken kapasitet det er mulig å hente ut fra ladeboksen avhenger av ytre faktorer, for det første av kapasiteten i nettet der du bor og for det andre av ombordladeren i elbilen.
Nyere regler i har gjort det enklere å etablere ladepunkt for elbileiere i borettslag og sameier. Tidligere måtte forespørsler om ladepunkter først godkjennes av styret. Nå kan alle med egen parkeringsplass få satt opp ladepunkt. Det gjelder også hvis du har rett til parkering på eiendommen til sameiet eller borettslaget.
Selv om du har rett til å etablere ladepunkt, må du be styret om samtykke til å sette opp laderen. Det må være borettslaget eller sameiet som finner en felles løsning for alle, og helst med samme leverandør og teknologi. Når det er sagt: Man trenger ikke bygge ut hele anlegget med en gang, men legge til rette for fremtidige ladepunkt.
Er laderen på din private parkeringsplass, må du dekke utgiftene til oppsett av ladepunkt. Har du ikke fast parkeringsplass, kan også andre benytte parkeringsplassen og elbilladeren.
Utlegg for oppsett av ladepunkter alle kan bruke, blir dekket via felleskostnader, men strømmen til elbilladingen betales uansett av bileieren.
Styret kan i enkelte tilfeller nekte etablering av ladestasjoner, blant annet dersom kostnaden blir for høy for borettslaget eller sameiet.
Ein andelseigar som disponerer eigen parkeringsplass på eigedomen til burettslaget, har med samtykke frå styret rett til å setje opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknyting til parkeringsplassen. Samtykke kan berre nektast om det ligg føre ein sakleg grunn til det.
Ein andelseigar som har rett til å parkere på eigedomen til burettslaget, men utan å disponere ein eigen plass, kan krevje at det blir sett opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil.
Styret skal etterkome kravet med mindre det ligg føre ein sakleg grunn til å nekte. Styret avgjer kvar ladepunktet skal setjast opp.
De fleste boliger i Norge er tilkoblet strømnett med spenning på 230V, et såkalt IT-nett. En ladeboks koblet til dette nettet kan levere en maksimal effekt på 7,4 kW dersom bilens ombordlader har tilsvarende eller høyere kapasitet. I områder med nyere, såkalt TN-nett med 400 V, kan ladebokser levere opp til 22kW dersom det lokale nettselskapet tillater det.
Også ombordladeren i bilen og kapasiteten i denne er avgjørende hvor raskt batteriet kan lades. Kapasiteten i laderen som er innebygd varierer fra bil til bil, men den er vanligvis på mellom 3,3kW og 22kW. Du kan altså skaffe deg en 22 kW-hjemmelader, men hvis elbilen har en ombordlader på 6,6 kW, kan ikke elbilen nyttiggjøre seg mer enn 6,6 kW.
I dag har elbiler flest en batterikapasitet fra ca 40 til 90 kWt. I teorien vil et batteri på 66 kWt i en bil med en ombordlader på 6,6 kW kunne fullades fra 0 til 100% på 10 timer. I praksis vil ladetiden bli lenger på grunn av spenningstap under ladingen og fordi prosessen også påvirkes av temperaturen i omgivelsene. Under lading sørger ombordladeren for å omdanne vekselstrømmen i nettet til likestrøm, og å tilpasse spenningen til batteriet.
Det viktigste å tenke på er at hjemmeladeren har en kapasitet som er tilpasset hverdagens bruksmønster. De aller fleste kjører relativt få mil på vanlige hverdager, og da skal det ikke så mye strøm til for å fullade batteriet igjen etter at dagens transportetapper er tilbakelagt. For alle med begrenset kjøring kan det vanlige ladebehovet derfor dekkes med en ladeløsning hjemme som leverer begrenset kapasitet i nattetimene. Kjører du 100 km per dag, er forbruket av energi ca 20 kWt. Dette kan en ombordlader på 6,6 kW fylle opp igjen på ca 3 timer.